3.8 BarentsWatch BarentsWatch er et senter for formidling av informasjon om hav og kyst. Organisatorisk ligger senteret i Kystverket og har eget mandat gitt fra Samferdselsdepartementet. Ti ulike departement og totalt 29 forvaltningsetater og forskningsinstitutter er involvert i utarbeidelse av felles handlingsplan, og bidrar med innspill og tilgjengeliggjøring av data.

3.8.1 Kort omtale av området og ressursbruk BarentsWatch har som formål å etablere og videreutvikle digitale tjenester for datadeling og samhandling som bidrar til at norske hav- og kystområder brukes og forvaltes på en effektiv, bærekraftig og godt koordinert måte. Portalen www.barentswatch.no inneholder en åpen portal med ulike tjenester, kart- og informasjonssystemer. I lukket del videreføres arbeidet med å utvikle en helhetlig havovervåknings- og samhandlingstjeneste for de operativ etatene, samt et felles operativt ressursregister for søk, redning og beredskap. BarentsWatch sitt budsjett for 2019 er 49,2 mill. kr.

3.8.2 Aktuelle tiltak Alle aktørene som er involvert i BarentsWatch gjør at det er vanskelig å gjennomføre kutt uten at det har konsekvenser for mange ulike instanser og for mandatet. Vi har derfor valgt å fokusere på mest mulig effektiv drift og alternativ finansiering. Gjennom OU-prosessen vil det bli vurdert om alternativ organisering kan medføre ytterligere effektivisering.

Revisjon av driftsavtaler BarentsWatch ble startet som et prosjekt, men er nå et senter underlagt Kystverket. Fokuset har i stor grad vært utvikling og nyetablering av systemer. Etter hvert vil utviklingen gå over til å ha større fokus på drift og utvikling av eksisterende systemer. Systemene er ofte komplekse og henter inn større datamengder fra ulike instanser og presenterer data samlet – ofte i kart. Slike systemer krever driftsmidler og økte kostnader skjer som følge av blant annet økt bruk og økt datamengde. Bruken av tjenestene, nytten etater og andre har, samt oppetid/tilgjengelighet er styringsparametere som senteret måles på. Kutt som medfører redusert kvalitet eller tilgjengelighet er derfor ikke ønskelig. Drift av systemer gjøres gjennom driftsavtaler med eksterne og erfaring tilsier at utgiftene øker over tid. Det må derfor gjøres en vurdering av innretninger på avtalene og om det er aktuelt å drifte systemene selv.

Åpning for medfinansiering En viktig suksessfaktor i etableringen av BarentsWatch har vært at finansieringen i sin helhet går gjennom Samferdselsdepartementet. Et spleiselag mellom opptil 29 etater ville vært vanskelig å tenke seg i praksis. Tjenester i BW går på tvers av 10 departementer og skaper ny samhandling, særlig på tvers av operative etater. Utviklede tjenester krever økt felles drift og forvaltning, og det bør vurderes om sektorer som har stor nytte av nye tjenester kan bidra til finansiering av drift. Det må også vurderes mekanismer som sikrer at en etat kan bidra med ekstra midler til investering i nye tjenester de har behov for, som også kommer andre etater til nytte.

Hentet fra side 21-22 i Kystverkets svar på oppdrag i NTP 2022-2033 (1. oktober 2019)